Paperback, 212 pages
English language
Published March 14, 1997 by New English Library.
Roland of Gilead, the Iast Gunslinger, sets out in pursuit of the Man in Black into a desolate world which frighteningly echoes our own.
In his first step towards the powerful and mysterious Dark Tower. Roland encounters an alluring woman named Alice and begins a friendship with Jake, a kid from New York. Faced with an agonising choice, Roland is torn between damnation and salvation as he determines to find out what the Man in Black knows.
Both grippingly realistic and eerily dreamlike, The Gunslinger leaves readers eagerly awaiting the next chapter . ..
And the Tower is closer ... --back cover
This book feels like a prologue to The Drawing of the Three and the epic to follow. I'll be honest: I'm not certain readers would be missing much if they skipped The Gunslinger entirely and relied solely on "The Argument" at the beginning of The Drawing of the Three to catch them up đ€·ââïž
Fra den fÞrste gangen jeg leste The Gunslinger, husket jeg den som en rÞff bok, Äpenbart skrevet av en nittenÄring, upolert og uerfaren.
Jeg husket feil. Kanskje ble jeg farget av forordet til King, hvor han forteller om Ä vÊre nitten Är og uerfaren, men med store drÞmmer. Kanskje fulgte jeg ikke godt nok med mens jeg leste. Kanskje trengte jeg Ä lese boka pÄ nytt med en viss kjennskap til personene, verdenen og historien. Kanskje (sannsynligvis) er det alt dette.
Det er noe med The Dark Towers sykliske og drĂžmmeaktige struktur som treffer meg, og som treffer meg spesielt godt fordi det er sĂ„ mye informasjon i denne boka jeg husker fra senere, men ikke herfra. Ordene og setningene jeg for syv Ă„r siden husket som et lĂžfte om noe stĂžrre som kommer, slĂ„r meg nĂ„ ned i stĂžvlene med en massivitet og en styrke, og selv om jeg âŠ
Fra den fÞrste gangen jeg leste The Gunslinger, husket jeg den som en rÞff bok, Äpenbart skrevet av en nittenÄring, upolert og uerfaren.
Jeg husket feil. Kanskje ble jeg farget av forordet til King, hvor han forteller om Ä vÊre nitten Är og uerfaren, men med store drÞmmer. Kanskje fulgte jeg ikke godt nok med mens jeg leste. Kanskje trengte jeg Ä lese boka pÄ nytt med en viss kjennskap til personene, verdenen og historien. Kanskje (sannsynligvis) er det alt dette.
Det er noe med The Dark Towers sykliske og drÞmmeaktige struktur som treffer meg, og som treffer meg spesielt godt fordi det er sÄ mye informasjon i denne boka jeg husker fra senere, men ikke herfra. Ordene og setningene jeg for syv Är siden husket som et lÞfte om noe stÞrre som kommer, slÄr meg nÄ ned i stÞvlene med en massivitet og en styrke, og selv om jeg leser den reviderte 2003-utgaven, er det ufattelig at mesteparten ble skrevet av en jypling.
Helvete, sÄ bra denne boka er. Helvete som jeg gleder meg til hvert sekund av resten.
